Haukedalen

Da var siste kveld i Manchester snart over, og i morgen tidlig drar vi tilbake til Norge.

Turen har vært en suksess, og jeg drar gjerne hit igjen - selv om det kanskje ikke er den vakreste byen i verden :P


I går var det jo kamp, og det var en utrolig opplevelse. Old Trafford var så godt som full og 74 684 tilskuere vet å lage lyd. I hvertfall når de vinner 5-0. Stemningen var fantastisk! :) Kampen var mot bunnlaget Portsmouth og ble faktisk spilt på dagen 52 år etter München tragedien. Stadion var dødsstille under markeringen - 1 minutts stillhet. En ting er mer utrolig enn 74 684 syngende fans, og det er stillheten som lå over stadion i det ene minuttet. Det alene var en utrolig opplevelse!

I dag var det omvisning og museumsbeøsk på Old Trafford. Guiden vi hadde var utrolig flink og koselig, og det var absolutt en tur verdt å ta. Christer fikk til og med svar på hvorfor gresset på stadion er bygget opp, noe han har lurt på i alle år :P

Guidet turer og museumsbesøk tar på, og da vi kom tilbake til hotellet var vi ganske slitne. Jeg sovnet faktsik. Siden det var siste dagen her var det jo viktig at den ikke ble tilbragt på hotellrommet, så da jeg våknet bar det avsted til Arndale igjen. Hotellet vårt ligger veldig sentralt, så det er ikke mer enn en 5 minutters gåtur dit. Det ble litt mer shopping, noe jeg synes vi fortjente. Så pengene som ble brukt tenker vi ikke så mye på :P Jeg fikk meg litt sminke og en ny brun skinnjakke, og Christer fikk seg to nye gensere :)

Nå har vi nettopp sipist middag på restauranten her på hotellet og vi ligger utstrakte og stappmette i senga. Det blir ikke så gøy å komme tilbake til skolehverdagen igjen nå - hotelliv er fantastisk!

Neste blogg blir nok fra Norge, og da kommer det forhåpentligvis litt bilder fra turen også :) Snakkes

Kjempefornøyd med Manchester til nå! :)
Vi har ikke vært her så veldig lenge, men jeg føler vi har fått gjort en del.

Vi ankom Manchester i går ca halv 10-ish på morgenen, lokal tid. Vi kunne ikke sjekke inn på hotellet før klokka 15, så vi dro ut i byen for å se oss litt rudt.

Første besøket var på Arndale shoppingsenter. Dette senteret er sykt stort, og det var utrolig vanskelig å finne ut av hva som lå hvor. Men jeg tror vi dekket mestearten :P Vi fikk også brukt litt penger! Jeg kjøpte meg UGG's, som jeg lenge har hatt lyst på, men som jeg ikke har hatt råd til.



Og Christer fikk seg (enda) en FRIENDS boks, men denne gangen med extended episodes! Awesome :)

Jeg har også vært i mitt første "pariserhjul" - The Wheel of Manchester. Likner litt på London Eye. Og jeg må si jeg var livredd første runda - men ettersom vi fikk sitte på 5-6 runder rundt, så forsvant også frykten. En helt utrolig utsikt var det i hvertfall :) Og jeg er veldig glad jeg gjorde det.

Vi glemte så klart kameraledingen hjemme, så bilder får dere heller se når vi kommer hjem.

I dag skal vi på kamp, og det gleder jeg meg noe helt sinssykt til! Opplevelse for livet! ;)

Forresten, så er været her fantastisk :) Sol fra blå himmel og 5-6 grader i lufta. Perfekt!

Snakkes :)

Det er ingen stor sak, men for meg er det en sak jeg blir lettere irritert over.
Det har seg nemlig slik at jeg har en iPhone (som er en helt fantastisk telefon, etter min mening.)

På iPhonen kan man surfe rundt på nettet via Wi-Fi, noe som er genialt i mine øyne! Men - blogg.no funker ikke.
Jeg kan lese blogger uten problem. Problemet oppstår først hvis jeg selv vil skrive ett innlegg. Jeg vet at jeg kan mobilblogge hvis jeg absolutt må blogge uten macen min, men når jeg først har en nettleser så hadde det jo vært fint å kunne bruke den.

Så hvis det er en ting jeg skulle ønske blogg.no kunne blitt bedre på, så var det å lage en side som fungerer sammen med mobil :)

Just a thought.

Nå er det off til sørlandssenteret. Personalmøte :/

Det er ingen hemmelighet at jeg har høydeskrekk, og med den skrekken kommer det (naturligvis) flere "skrekker." En naturlig companion til høydeskrekken er flyskrekken.

Jeg har heldigvis vokst av meg mesteparten av flyskrekken min, men jeg liker fremdeles ikke å fly! Det er noe unatrulig og veldig skummelt med det. Og jeg er jo kjent for å tro at jeg kommer til å dø hver gang jeg skal ut å reise. (True story!)

Den ikke så veldig kjente second companionen til høydeskrekken min er skrekken for broer(bruer?) Den er heldigvis ikke så utagerende, men den er der i bakhodet mitt på en måte allikevel. Det er ikke alle broer som skremmer meg, men Varoddbrua i Kristiansand (den gamle vel og merke) er jeg ikke særlig glad i. Det er den broa du ser til venstre på bildet der, en klassisk "hengebro" som i mine øyne virker tynn, ustabil og alt for gammel! Og når du kjører over den lager den ekkle dunkelyder. Nå er jeg ikke helt sikker på hvor gammel denne broen er, og jeg er ganske sikker på at det ikke er den eldste broa jeg har begitt meg ut på, men noe jeg er helt sikker på er at jeg ikke har lyst til å være på den når den faller sammen! Noe den helt sikkert kommer til å gjøre snart :P (Jeg er negativ av natur, live with it!)

Så akkurat på Wikipedia (den mest troverdige kilden på nett) at Statens Vegvesen har planer om å rive broa mellom 2016 og 2019 for å bygge en ny bro. Det er nyheter jeg kan like :P

Så nå vet du litt mer om meg og mine fobier. Og hvis jeg skal tro på meg selv og mine tanker, så er jeg død innen fredag formiddag (Skal jo fly til Manchester i helgen.) Nei, det er stygt å tulle om døden! Men det som er så dumt er at - jeg vet ikke om jeg tuller...

Her er resultatet av en dag på kjøkkenet med baking og p4.
Kjempe koselig lørdag :)

Ragne er foreviget med det største nanbrødet jeg noengang har sett :P

Christer er i slaget!

Spenningen stiger :P

Hege i storform!

Vinnerlaget!

Bildene har jeg "stjålet" fra Heges facebookside ;)

Som du ser, så har flybillettene våre til Manchester turen vår ankommet. Det er ikke så lenge igjen nå! Det er faktisk bare en uke til :) Det kommer til å bli fantastisk! Og ikke minst, det kommer til å bli deilig å komme seg ut av landet litt - selv om det bare er for en langhelg.

---

I dag har vært en finfin dag. Skole fra 9-15, med (jeg vil si) den beste læreren jeg noen gang har hatt. Det er sykt mye som skal inn, men han klarer å gjøre det interessant uansett tema. Det er godt jobba!

Klokka 18 var det tid for Mother India med jobben. Vi vant nemlig en salgskonkurranse i desember og i belønning fikk vi en "helaftens." Etterpå var det hard konkurranse i bowlinghallen på Lund. Laget vårt tapte begge seriene, men til gjengjeld hadde vi 2. og 3. plassen når det gjaldt beste bowler.
(Christer på 2. plass og meg selv på 3. plass begge seriene :P)

Utrolig koselig kveld :)

Det ble tatt mange bilder, så det kommer kanskje noen etter hvert :)

---

Nå er det helg! Og den skal forhåpentligvis gå med til arbeid med de tre innleveringene/fremføringene vi skal ha i uke 6. Oh joy!

Jeg har blogget (ganske jevnt) i ca 3 år.
Nå begynner jeg å bli litt lei.
Jeg har jo ingenting å skrive om lengre.

Men men..

Jeg tenkte i hvertfall å skrive litt nå. Om en film jeg så i går. Den heter District 9, og er regissert av Peter Jackson (Ringenes Herre). Jeg bare vet at det er en film jeg kommer til å ha i bakhodet en god stund.

Det var en bra film, veldig merkelig og utrolig facinerende. Jeg vet ikke hvorfor jeg kommer til å ha denne filmen i bakhodet, men jeg tror det har noe med følelsen jeg satt med under hele filmen, og følelsen jeg satt igjen med etterpå. En litt ekkel følelse.

Filmen handler i korte trekk om ailiens som har kommet til jorda, og blir holdt fanget i District 9. Normalt liker jeg ikke filmer som handler om aliens, men det var noe med denne filmen som ingen andre alien-filmer har.





Filmen slippes 3. februar på DVD og Blue-Ray her i Norge.
Hvis ikke du har sett den, så anbefaler jeg deg å gjøre det! :)

Det er en annerledes film som bør ses!

Dette er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv når jeg sitter og leser pensum.
Det virker som om alt er så viktig, men er det egentlig det?

I hvertfall virker det sånn på forfatterne av div. skolebøker og ikke minst på lærerne dine. (Ja, jeg skal bli en sånn! Lærer altså..)

Så, da jeg satt og leste i den fantastiske "Sociolinguistics: an introduction to language and society," boka til Peter Trudgill her om dagen kom jeg over denne setningen her:



Han har skjønt det vet du! Han skjønner at det han skriver om kanskje ikke alltid er like interessant. Must say: I like it! :)